Fagtime med Cecilie Rolstad Denby

8. mai inviterte Atlas til en fagtime om isbreer sett med geomatikkøyne med UMB-professor Cecilie Rolstad Denby.

Verden er som kjent utsatt for et stort klimaproblem. Forsking på isbreer kan hjelpe oss til å spå klimaet framover. Ved å analysere isen i isbreer kan man bregne CO₂-utslipp mange hundre år tilbake i tid, og dermed se hvordan klimaet var den gangen. Også ved å se på endringer i isens form og hvordan den endrer seg, er det mulig å si noe om klimaet som kommer. For om verdens isbreer smelter vil det ha stor betydning for jordas klima.

På 20 år ser man at isbreene har blitt betraktelig mindre.  Spesielt havisen minker. Verdens is og snø er med på å holde jordas temperatur i sjakk ved at is reflekterer mye sollys ut fra jorda og dermed sender ut varme. Om isen erstattes med vann, som er mørkt, vil vannet absorbere sollyset, og dermed holde varmen igjen på jorda. Temperaturmålinger over tid viser at jordas hav- og jordtemperatur øker i takt med isen at smelter. Økning i havtemperatur bidrar til at isen smelter under breen, lufttemperatur smelter isen på toppen og i midten.

Det er rimelig sikkert at vi får en havnivåøkning, spørsmålet er hvor stor den blir. Forskning viser at det har vært full smelting på polenes isbreer før. Spørsmålet er hvordan menneskeskapt forurensning vil påvirke jordas tempratursyklus. I dagens samfunn er det mange bosetninger ved havet, en økning i havnivå kan få store følger. Det er derfor viktig med et godt høydegrunnlag, slik at det er mulig å kalkulere følgene av en høyere vannstand. Om hele Antarktis smelter vil vi få en havnivåendring på 65 meter!

For å kunne se hvor fort isen smelter må det måles volum av isbreene. Isbreene befinner seg i vanskelige områder og det er utfordrende å bruke fotogrammetri. Radar har blitt brukt, men trenger langt ned i snøen og det er derfor vanskelig å finne hele volumet. En god metode er laser og «remote sensing», men metoden krever at det er få hindringer fra satellitt til bakken, og i breområder er det ofte mange skyer. En annen måte er å se på forskjeller i tyngemålinger ved å bruke gravimetri.

UMB bidrar til forskning på is og isbreer og opererer på blant annet på Jan Mayen og Svalbard. Utvikling av gode målemetoder for å måle isbreenes oppførsel kan hjelpe oss å forutse og forstå noen av dagens klimaproblemer.